...ser ut til å være ordet som går igjen i disse dager. Jeg nevner i fleng ting som røskes opp med rota i disse dager: dette skoleåret, grunnskolen for tiendeklassingene mine, min tid som tavleskribent på skolen deres og oppholdet mitt i Molljebyen.
Ærlig talt er det litt småtrist, det er jo alltid det når man blir nødt til å bryte opp (hvor selvvalgt det enn er). De første klumpene i halsen kom i dag, da jeg hadde siste time med den herlige niendeklassen jeg har prøvd å lære opp i matte og naturfag siden januar i fjor. De hadde prøvd å lure meg med at de ikke gadd å planlegge noen avslutningstime, og jammen ble jeg litt overraska også. Bare se:
Ble møtt av jubel da jeg kom inn i klasserommet
- kanskje de bare er glade for å bli kvitt meg?
...og kanskje de har lyst på gode karakterer?
...eller er de kanskje bare glade for at det endelig er helg?
Søte er de iallefall...
...og jammen fikk jeg ikke roser også! Er det rart man blir rørt?
Både roser og hilsninger gjorde seg iallefall utmerket på stuebordet.
Runder av med et bilde av mine "egne" tiendeklassinger som vant skolecupen i fotball i dag:
Avslutningen for tiendeklasse er på onsdag, og jeg regner med flere klumper i halsen og kanskje til og med litt aktivitet i tårekanalene da.
Skal vi gjøre om det kjente uttrykket til "sippe-Ida", kanskje?
5 kommentarer:
Vi vant i år igjen, ikke stor overaskelse akkuratt :p
Ikke så veldig overraskende, nei, men det var ganske tett en stund... :D
Selvfølgelig, må gjøre det litt spennende :] :p
Namen! Så kosele - gromt med helsinga og roså og tavleskribbel. Skjønna dem godt - du e topp! Skjønna godt du bli rørt og. I går fikk e ein kjempeklem med ein elev så sa det va på grunn tå meg han sto der med fullstendig karakterutskreft i handa - og ikkje ein lapp der det sto stryk i matte. E glise enno...
Du hadde en veldig bra blogg ida!
Legg inn en kommentar