Langhelg!

Som det kanskje er mulig å skimte i bakgrunnen har våren kommet til Molde. Vår betyr grønt gress (juhu!), varme (jeeej) og, ikke minst, langhelger (aiaiai) nå når vi bikker over i mai. Som bildet viser er langhelg for min del synonymt med "ut på tur", så nå fyker jeg til Trondheim og så hjem til Bøfjorden. Andre med spennende helgaplaner?

Å være tentamensvakt

var noe jeg drømte om da jeg selv gikk på skolen og svettet over ark etter ark med sakprosastiler, engelsktekster og matteoppgaver. De var jo utrolig heldige da, som bare kunne sitte og få betalt for å få tiden til å gå, og hvor alt de behøvde å gjøre var å sjekke at ingen jukset. Lese avis og drikke kaffe kunne de også gjøre, alt uten press og slit.

I dag er det jeg som sitter tentamensvakt og ser på at elevene strever med norskstilene sine. Det er merkbart annerledes enn da jeg selv gikk på ungdomsskolen; nå skal elevene skrive to hele tekster på en dag (både sidemål og hovedmål), og de kan bruke pc. Dermed er vaktens fokus flyttet over på å sjekke at ingen sniker seg inn på internett ved hjelp av usikrete trådløse nettverk i nabolaget, at de kun kikker på sin egen skjerm og at de får skrevet ut på riktig vis. Er ikke sikker på at alle synes dette er en endring til det bedre (kanskje spesielt ikke han med ansvaret for det datatekniske), men det er vanskelig å argumentere mot at dette er framtida. Som vakt må iallefall jeg si at jeg synes det er helt ok å kunne ta med min egen pc inn og lese nettaviser (og blogge) i arbeidstida (det moralske aspektet kan vel kanskje diskuteres, men det er en annen sak), så man kan kanskje si at dataalderen har både positive og negative sider. Og kaffe kan jeg selvsagt drikke nå også.

Det som nok er ganske sikkert er at elevene gjerne ønsker seg en rømningsvei ut fra tentamensh***ete; slik har det alltid vært og det er nok ikke noe som endrer seg med det første.

Og hvis noen fortsatt lurer: ja, det ER bedre å sitte vakt enn å ha tentamen.

Ida blir voksen

Se hva som kom i posten i går:

... et sikkert tegn på at jeg holder til i øvre halvdel av tjueårene.

I kveld skal Mario og jeg kose oss skikkelig.

Ida lurer seg selv

Scenario 1:

Lørdag kl. 2030: Ida lager pizza. "Hm, jeg bruker likesågodt opp hele pakken med kjøttdeig. Bedre å lage for mye pizza enn for lite, den kan jo varmes opp, og det er teit å spare på en halv pakke kjøttdeig. Dessuten er jeg så sulten at jeg garantert kommer til å spise masse."

Status etter endt måltid: 3 stykker spist, 9 igjen. Snakker vi feilberegning?

Scenario 2:

Lørdag kl. 2315: Ida snakker i telefonen med Einarsen, men han skal tidlig opp og vi legger på. Vi har uansett brukt den siste timen til å snakke om hvor mye vi kjeder oss og hvor lite det er å se på tv. Jeg sjekker tv-programmet en gang til og konstanterer at ingenting har endret seg. "Ok", tenker jeg, "da surfer jeg bare litt på nettet og så tar jeg tidlig kveld, god plan!".

Vips. Klokken er plutselig 0130. Shit.

Altså - jeg er en mester i selvnarring. Andre eksempler, hentet fra senere tid: "Selvfølgelig rekker jeg i løpet av et par uker å vurdere to store bunker med prosjekter, rette masse innleveringer og holde 14 konferansetimer samt planlegge alt som skal gjøres", "jeg får naturligvis bruk for alle klesplaggene jeg kjøper på salg, og alle passer nok perfekt selv om jeg ikke gidder å prøve dem først" og "selvsagt skal jeg bli i kjempeform til sommeren". I tillegg klarte jeg i går å lure meg selv til å rydde, støvsuge og shine hele leiligheten.

Eller - vent - det siste der er vel strengt tatt ikke negativt?