"Anyone can use it"

Første julegave er mottatt, åpnet og tatt i bruk.

Julaften på forskudd? Juks? Som en liten unge som ikke klarer å vente, men skriker seg til å åpne èn, bare èn, gave før den store kvelden? Ja, du kan kanskje si det sånn.

I går kom det nemlig pakkelapp i posten; julegaven fra min kjære (og litt fra meg selv) hadde ankommet posthjørnet på Bunnprisen. Ikke sjangs i havet om jeg klarte å vente.

(Dessuten er det ingen vits i å vente når man vet hva det er, eller?)

I pakken lå dette:

Nikon D40

Nå kan jula gjerne komme, for jeg er klar til å knipse supre speilrefleksbilder med fantastisk kvalitet når som helst. Håper alle jeg kjenner viser seg fra sine beste sider i jula, for jeg skal dokumentere! Gleder meg som en unge!

Kunne kanskje trengt et lite kurs i knipsing med speilreflekskamera, men det beste med kameraet er som tittelen på innlegget: "anyone can use it". Kanskje er det altså til og med håp for meg.

PS: Søsken og andre som leser dette og som lurer på hva de skal skaffe meg til jul: jeg trenger et SD-minnekort!

PPS: Når jeg tenker meg om; ingen jeg kjenner har noe annet enn en beste side. Stryk setningen over.

Dagen da det meste gikk skeis

I dag tidlig, da jeg våknet (etter å ha sovet rimelig dårlig, som vanlig natt til mandag), klarte jeg nesten ikke svelge, det suste i ørene og hodet var susete, det også. Forkjølelse passer dårlig nå altså.

Bummer #1.

Så kikket jeg ut vinduet, og selvfølgelig snødde det vannrett.

Bummer #2.

(Nei, det så ikke akkurat sånn ut i dag tidlig)

Da jeg endelig hadde trosset uværet og fått svimet meg til jobb, var det denne beskjeden som møtte meg da jeg slo på pc-en:

Bummer #3.

I tillegg var elevene ekstra slappe og kjipe i dag. Som for å toppe min supre dag, liksom.

Pc-en, som jeg er riiiimelig avhengig av på jobb, måtte jeg levere inn til reparasjon, og de kunne "dessverre ikke love at filene dine er der når du får den tilbake, hadde nettopp et lignende tilfelle der hele harddisken måtte byttes ut". Kjempefint, siden kommunens server er full og jeg ikke får lagret noe på den har jeg jo vært nødt til å lagre masse jobb-støff på harddisken. Kuuult å måtte gjøre alt på nytt, det har jeg jo masser av tid til å gjøre; eller? ÆSJ.


Det fine er at jeg rakk den bussen hjem som jeg hadde håpet å rekke, og at jeg har en veldig snill kjæreste som hentet meg slik at jeg slapp å gå hjem fra bussholdeplassen. I tillegg har jeg mat i skapet, tak over hodet, klær på kroppen og slipper å bo i et skur i Afrika uten rent vann, mat eller noe som helst. Nå er det bare å stappe innpå med Ibux for å holde meg oppegående slik at jeg kan jobbe i morgen også.

Wish me luck.

(A friend in need is a friend indeed)