Lørdag kl. 2030: Ida lager pizza. "Hm, jeg bruker likesågodt opp hele pakken med kjøttdeig. Bedre å lage for mye pizza enn for lite, den kan jo varmes opp, og det er teit å spare på en halv pakke kjøttdeig. Dessuten er jeg så sulten at jeg garantert kommer til å spise masse."
Status etter endt måltid: 3 stykker spist, 9 igjen. Snakker vi feilberegning?
Scenario 2:
Lørdag kl. 2315: Ida snakker i telefonen med Einarsen, men han skal tidlig opp og vi legger på. Vi har uansett brukt den siste timen til å snakke om hvor mye vi kjeder oss og hvor lite det er å se på tv. Jeg sjekker tv-programmet en gang til og konstanterer at ingenting har endret seg. "Ok", tenker jeg, "da surfer jeg bare litt på nettet og så tar jeg tidlig kveld, god plan!".
Vips. Klokken er plutselig 0130. Shit.
Altså - jeg er en mester i selvnarring. Andre eksempler, hentet fra senere tid: "Selvfølgelig rekker jeg i løpet av et par uker å vurdere to store bunker med prosjekter, rette masse innleveringer og holde 14 konferansetimer samt planlegge alt som skal gjøres", "jeg får naturligvis bruk for alle klesplaggene jeg kjøper på salg, og alle passer nok perfekt selv om jeg ikke gidder å prøve dem først" og "selvsagt skal jeg bli i kjempeform til sommeren". I tillegg klarte jeg i går å lure meg selv til å rydde, støvsuge og shine hele leiligheten.
Eller - vent - det siste der er vel strengt tatt ikke negativt?
4 kommentarer:
Heia Budal-capsen! Heilt fabelaktig
Den siste biten, om å shine opp leiligheten ... det er alltid godt å ha gjort! Men, spørsmålet blir: Var det for å unngå å gjøre alt annet?
hihi
Husker alt for godt eksamensperioden i Trondheim, da man plutselig vasket hele huset rundt, 2 dager før eksamen.... Jepp, 'Procrastination' heter det på engelsk. Men, jeg snakker nå bare for meg selv, da ;)
Gunnar
PS Jeg lager og for mye mat, sitter oppe for lenge og utsetter ting i det uendelige - vel, nesten. Kanskje vi skal lage en Sitte-Alene-Taper-klubb??
Gunder-Lunder - tror du har rett i alt du skriver. Muligheten er stor for at shine-sjauen var påskudd for å slippe annen jobb (velkjent fenomen fra studietida hos meg også), og ja, jeg melder meg sporenstreks inn i Sitte-Alene-Taper-Klubben! Go SATK!!
Legg inn en kommentar